For oss på Solfjeld AS er det ingen ting som er vakrere enn et gammelt hus, og vinduene gjenspeiler husets sjel. Huset har fått sin byggestil, og utforming av detaljer, etter hvilken periode de ble bygget i. Tidsepokene kommer til syne ved husets byggestil konkretisert i utforming av fasaden med kledning, vinduer og dører.

For vår del er vi mer enn normalt opptatt av vinduer. Vinduer for oss er ”huset øye”, og i bevaringsarbeidet med gamle trehus er det viktig å kunne lage vinduer som er så like som mulig til originalen – dersom den ikke er mulig å redde. Lurer du på hvilken tidsepoke ditt vindu er fra eller hvorfor det er utformet akkurat slik?

Sveitserstil med vindusinnramming typisk for sørlandske uthavner

Sveitserstil med vindusinnramming typisk for sørlandske uthavner

 

Barokken

Stilarten barokken varte fra 1650 til 1760 i Norge og gikk over i rokokko (1760-1790). Barokken har vinduer med mange små glassruter, gjerne 12 -16 glassruter pr ramme. Dette fordi man ikke hadde mulighet for å produsere større glassflater. I første delen av barokken ble blyinnfatning brukt, mens tresprosser ble benyttet fra 1710-1720 tallet. I rokokkoen ble det vanlig med 2 ruter i bredden i hver ramme slik at det var fra 6 til 8 ruter i hver ramme og større vinduer kunne ha kryssposter. I klassisismen som varte i Norge fra 1780-1810 var vinduene fortsatt smårutete men størrelsen på rutene var blitt større.

Engø gård

Engø gård

Empire

Når empiren (1800-1835) kom til Norge, ble det vanlig med store glassruter. Større hus får gjerne krysspostvinduer (losholt) med 6 ruter og da med nedre ramme gjerne delt med en tynn sprosse. Mindre hus får toramsvindu med 6 ruter. Engelske skyvevinduer er også vanlig i empiren.

Sveitserstil og dragestil

Fra 1840 og opp mot 1920 er sveitserstilen mer vanlig i Norge og muligheten for å lage store glassruter gjør at vinduene blir mer høyreiste og med mindre inndelinger. Krysspostvindu eller losholtvindu uten sprossen nede er vanlig på denne tiden. En stil på samme tid som sveitserstilen er historismen eller også kalt dragestil. Her har vinduene samme inndeling men forskjellen ligger i omrammingen av vinduet som ofte hadde utskjæringer av drager, maskemotiver osv.

SOLFJELD_fasade_med_vinduer

Nye Solfjeld vinduer i gammelt hus.

Jugend

Med industrialiseringen blir det moderne med jugendstil (1890-1920) der det ofte er smårutede vinduer i øvre del av vinduet og hele vinduer under tverrsprossen. Tverrsprossen kunne ha buede form og smårutene over kunne være oppdelt på flere måter. Det er også store variasjoner i belistningen og hjørnet fremheves. Overfalsrammer blir vanlig. På samme tid; fra starten av 1900-tallet til 1930 preges flere bygg av at vinduene stiletterlignes barokken eller klassisismen. Buede overstykker med utskåret akantusdekor og smårutete vinduer blir vanlig. Før denne tid har det vært brukt kun enkle glass, men nå kommer koblede vinduer i større bygg.

Funksjonalismen

Fra 1925 og frem til 2. verdenskrig gjør funksjonalismen sitt inntog i Norge og vinduene lages da som tofags og trefagsvinduer, uten sprosser. I trefagsvinduer har gjerne midtfeltet topphengslet og sidevinduene sidehengslet. Sirkelrunde vinduer er også typisk for denne tiden. Omrammingen er veldig enkel og uten dekor.

Les mer om stilarter:

Informasjon om stilarter er hentet fra boken Gamle trehus av Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. En veldig nyttig bok dersom du er opptatt av gamle hus og stilarter.

Solfjeld vindu i stilren hytte Jotunheimen

Foto: Tryti, Taktil Arkitekter

Spør oss gjerne

Våre fagpersoner kan hjelpe deg med spørsmål angående ditt vindu – om det er tidsepoken du lurer på eller om vi har mulighet til å reprodusere vinduet. Restaurering er veldig i tiden nå, både i forhold til å ta vare på vår kulturarv, og i forhold til miljø.

Vi kan restaurering

Solfjeld AS er en produksjonsbedrift som kan faget og som kan være med å bevare det opprinnelige, slik at restaureringen med reproduksjoner blir gjort på en riktig og forsvarlig måte, samtidig som man tar hensyn til dagens isolasjonskrav.

SOLFJELD_1100_Cabin_Taktil_TT_03

Foto: Tryti, Taktil Arkitekter